Aura - Hva er det, og hvordan virker det?
Migrene kan være en stor belastning i hverdagen, spesielt dersom den ledsages av aura. Har du noen gang sett lysglimt, sikksakk-mønstre eller opplevd kortvarig synstap før hodepinen setter inn? Da kan det være du har erfart Aura i forbindelse med migrene.
I denne artikkelen får du en oversikt over hva aura er, hvordan du kan gjenkjenne symptomene, hvilke ulike former den kan ha, og hvordan du kan håndtere og forebygge anfall.
Artikkelen er hovedsakelig rettet mot deg som har migrene eller er pårørende, men kan også være nyttig for helsepersonell som ønsker en oppsummering.
Hva er Aura?
Migreneaura er en samling av nevrologiske symptomer som normalt opptrer før eller under et migreneanfall. Disse symptomene handler oftest om forstyrrelser i syn, følelse eller språk, og utgjør et avgrenset forvarsel til selve hodepinen. Omtrent én av fire migrenepasienter kan oppleve migreneaura i løpet av livet, og tilstanden kan variere mye fra person til person (1).
Viktige punkter:
• Aura kommer som regel fra noen minutter til inntil en time før hodepinen.
• Den varer vanligvis mellom 5 og 60 minutter.
• I sjeldne tilfeller kan aura forekomme uten påfølgende hodepine (noen ganger kalt «stille migrene»).
Merk: Aura kan oppstå i alle aldre, men er mest vanlig i ung voksen alder. Kvinner rammes oftere av migrene generelt, blant annet på grunn av hormonelle svingninger og arvelige faktorer.
Kilde (1): Helsenorge: Migrene
Vanlige symptomer på Aura
Symptomene ved aura kan variere, men følgende er ofte rapportert (2):
1. Synsforstyrrelser
• Lysglimt
• Sikksakk-linjer eller bølgete mønstre
• Blinde flekker eller uklart syn
• Skinnende prikker eller stjerner
2. Sensoriske endringer
• Prikking eller nummenhet i ansikt, hender eller føtter
• En følelse av «mauring» som kan spre seg på én side av kroppen
3. Språk- og talevansker
• Utydelig tale
• Vansker med å finne riktige ord («afasi»)
4. Motorisk svakhet (sjelden)
• Problemer med å bevege eller koordinere kroppen
• Svekkelse i én side av kroppen
Les videre: Disse symptomene kan også variere avhengig av hvilken type aura du har. Les mer om de ulike undergruppene nedenfor.
Kilde (2): Norsk Helseinformatikk (NHI): Migrene og migreneaura
Ulike former for Aura
Å vite hvilken type aura du opplever, kan gjøre det lettere å beskrive symptomene overfor helsepersonell og dermed få riktig oppfølging.
I henhold til International Classification of Headache Disorders (ICHD-3) (3) skilles det ofte mellom følgende former:
1. Visuell aura (mest vanlig)
• Mønstre av lys, delvis synstap eller fargerike former
2. Sensorisk aura
• Prikking eller nummenhet som flytter seg gradvis over kroppen
3. Taleaura (dysfatisk aura)
• Midlertidig språkforstyrrelse eller problemer med å formulere setninger
4. Hemiplegisk aura (sjelden)
• Midlertidig muskelsvakhet eller lammelser i én side av kroppen
• Kan ofte forveksles med hjerneslag, og krever nærmere vurdering hos lege
5. Hjernestammeanfall (brainstem aura)
• Svimmelhet, balanseproblemer, forvirring og i noen tilfeller talevansker
De mer sjeldne formene (hemiplegisk aura og hjernestammeanfall) kan være spesielt skremmende fordi symptomene ofte likner mer alvorlige tilstander. Ved usikkerhet er det viktig å oppsøke medisinsk hjelp.
Kilde (3): International Classification of Headache Disorders (ICHD-3), utgitt av International Headache Society.
Hvordan du kan gjenkjenne aura tidlig
Tidlig gjenkjenning av aura gjør det mulig å iverksette forebyggende eller lindrende tiltak før hodepinen blir intens:
• Endringer i synet: Vær ekstra oppmerksom på flimring, lysglimt eller et gradvis redusert synsfelt.
• Sanseopplevelser: En typisk prikking som starter i fingrene og brer seg mot ansiktet, er et mulig tegn.
• Språkproblemer: Plutselige vansker med å finne ord eller snakke tydelig kan være en aura.
• Følelse av å være ustødig: Svimmelhet og nedsatt balanse kan også inngå i auraen.
Tips: Mange fører en migrenedagbok, hvor de noterer dato, klokkeslett, symptomer, varighet og hva de eventuelt spiste eller drakk i forkant. Dette kan hjelpe deg og legen med å finne et tydelig mønster i anfallene. Et godt alternativ er Brain Twin, som er levert av oss i Nordic Brain Tech, men det finnes også andre alternativer der ute.
Vanlige utløsende faktorer
De underliggende årsakene til migreneaura er ikke fullt ut forstått, men en del triggere og risikofaktorer er velkjente (1, 2):
• Stress og angst
• Søvnforstyrrelser (både for lite og for mye søvn)
• Hormonelle svingninger (f.eks. under menstruasjon, graviditet eller overgangsalder)
• Kosthold (alkohol, koffein, sjokolade, modne oster og bearbeidet kjøtt)
• Miljøfaktorer (sterkt lys, sterke lukter, høye lyder)
Når bør du oppsøke lege?
Det er viktig å vite når det er på tide å søke profesjonell hjelp:
• Plutselige eller store endringer i auropplevelsen: Symptomene er annerledes eller kraftigere enn vanlig.
• Økt hyppighet eller styrke på migreneanfall: Hvis anfallene blir mer alvorlige eller kommer oftere enn før.
• Symptomer som varer over en time: Langvarige synsforstyrrelser, talevansker eller prikking i kroppen.
• Kraftig svakhet i én side av kroppen: Dette kan kreve snarlig legeundersøkelse for å utelukke slag eller andre nevrologiske tilstander.
• Vedvarende forvirring: Dersom du føler deg unormalt forvirret eller omtåket over tid.
Jo tidligere du får avklart diagnosen, desto raskere kan du komme i gang med effektiv behandling og forebygging.
Ofte stilte spørsmål (FAQ)
Spørsmål: Opplever alle med migrene aura?
Svar: Nei. Bare rundt 25 % med migrene rapporterer aura (1).
Spørsmål: Kan jeg ha aura uten smerter?
Svar: Ja, dette kalles “typisk aura uten hodepine”, hvor auraen oppstår uten selve hodepinen (2).
Spørsmål: Er aura farlig?
Svar: Aura er i de fleste tilfeller ikke farlig. Kontakt lege dersom du opplever alvorlig eller plutselig forverring av symptomene.
Spørsmål: Kan jeg kjøre bil når jeg har aura?
Svar: Hvis du har visuell aura som påvirker synet, er det tryggest å vente til symptomene har gitt seg før du setter deg i bilen, eller kjører videre.
Oppsummering:
Aura kan være skremmende, særlig hvis du ikke vet hva det er. Det viktigste er å kjenne igjen symptomene tidlig og iverksette tiltak før smerten tar overhånd. Det finnes en rekke livsstilsjusteringer og medisinske behandlinger som kan redusere både hyppighet og intensitet av migreneanfall. Rådfør deg alltid med helsepersonell dersom du er usikker, eller hvis symptomene endrer seg markant.
Anbefalte ressurser og lenker:
• Norsk Helseinformatikk (NHI)
• International Headache Society (IHS)
Tips: Å føre migrenedagbok, få jevnlig søvn og håndtere stress på en god måte kan gjøre en stor forskjell for mange. Ved behov for ytterligere støtte, kan du kontakte fastlegen eller en pasientorganisasjon for flere råd og behandlingsmuligheter.
